Hva slags ladestasjon skal du lage?

LadestasjonsskiltVi har noen tips og synspunkter for dem som skal sette opp en ladestasjon.

 

Først en rask definisjon. En ladestasjon er en lokasjon som kan ha ett eller flere ladepunkt (stikkontakter med reservert parkeringsplass for elbil) eller også kalt ladeplass.

 

Plasseringen

Normallading

Raskere lading

Kommunikasjon

Betaling

Vedlikehold og ettersyn

Gjør den kjent

Og svaret ble? 

Plasseringen

Elbilistenes erfaring er at ladepunkt som er for attraktivt plassert på et område, lett kan bli vel populær også blant fossilbilene. Hensikten med å plassere en ladestasjon rett ved inngangsdøra til et næringsbygg, kjøpesenter o.l. er utvilsomt god. Riktig å skjemme bort elbilistene. Men det er liten hjelp i det hvis andre biler okkuperer plassen. Derfor kan det være helt OK å ha ladestasjonen litt tilbaketrukket. Tilgjengeligheten blir likevel bedre.

LadestasjonMen dette må selvfølgelig balanseres mot hvor enkelt det er å få tilstrekkelig med strøm fra til en ladestasjon. Graving og kabling er ofte den største kostnaden for å etablere en ladestasjon. Derfor er dette grunnleggende forhold som må undersøkes for å kostnadsberegne en etablering.

Litt avhengig av hvilken ladeløsning som velges, er sikkerheten rundt installasjonen mer eller mindre kritisk. Ekstra sikkerhetskrav gjelder særlig for hurtiglading. Installasjonen må være godt beskytta mot påkjørsel og trafikken (som vil være hyppigere ved hurtiglading) rundt ladepunktet må arrangeres hensiktsmessig for å unngå farlige situasjoner (f.eks. unødvendig rygging ut mot passerende trafikk). Det er så absolutt en fordel å beskytte hurtigladere mot vær og vind, f.eks. med overbygg. Og i Norge er det nødvendig å tenke på hvordan snøen trygt kan fjernes.

Normallading

Der du i mange timer parkerer elbilen hjemme eller på jobb, vil hva vi kaller normallading (sikringskurs 16A og effekt fra 2,3-3,7 kW), være tilfredsstillende. Elbilforeningen anbefaler en framtidsretta løsning hvor ladeuttakene er en kombinasjon av det som kalles Type 2 (med mode 3 - se egen artikkel) og den vanlige husholdningskontakten (Schuko).

LadestasjonOm dette velges, må avveies mot kostnadene og hvor mange ladepunkt som trengs. Et kombiuttak kan få en kostnad som er 2-4 ganger høyere enn en robust Schukokontakt slik som er mest brukt fram til idag. Utbyggere som elektrifiserer store deler av parkeringsarealet, vil nok ha lettere for å benytte en vanlig stikkontakt. Men husk da at det må være høy kvalitet siden elbillading gir en kontinuerlig, relativt høy, belastning. Dårlige kontakter kan gi varmgang og ødelagt utstyr.

Et vegguttak med kabel og kontakt som kan plugges inn i elbilen, er også en god løsning. De fleste nyere elbiler (LEAF og "trillingene") kan plugge inn en såkalt Type 1 kontakt (se egen artikkel) i elbilen. 

Ved normallading vil en elbil kunne få nye 10-30 km kjørelengde avhengig av ladeeffekten. Dette vil være en utmerket løsning for f.eks. beboere i et borettslag, arbeidstakere og i det offentlige rom med lengre parkeringstid.

I mange tilfeller også godt nok ved kjøpesentere og andre steder vi opprettholder oss i et par timer. Om ikke elbilen blir fullada, pleier det å bli nok til å komme heimat. Men en mulighet for å øke ladefarten til 7 kW eller 11 kW når biler som kan benytte seg av dette kommer, kan være smart å ha som en mulighet på slike lokasjoner. Trenger ikke å være så kostbart, og Type 2 kontakten takler det greit.

Raskere lading

Det er blitt tilgjengelig løsninger som øker ladeeffekten betraktelig. Fra en halvering til en tyvendedel av tida for normallading. Ja, reduksjon helt ned til 20 minutter for å fylle batteriet 0-80%.

Raskere, jo dyrere blir det utvilsomt å sette opp ladestasjonen. Derfor må dette vurderes mot verdien ved å ha en ladestasjon. Verdien i form av hva dette kan gi av direkte inntekter gjennom betaling for lading, eller gjennom økt inntjening på annen kommersiell virksomhet (bundling).

Statoil hurtigladestasjon

Det må også være et grunnlag for at folk trenger å lade raskt. Da er vi tilbake til plasseringen. Et kjøpesenter godt ute «på landet» som genererer trafikk fra et stort område, kan ha mer nytte av å tilby raskere lading enn et kjøpesenter som rekrutterer kundene fra nærområdet.

Fortsatt er det uavklart hva som vil bli den vanligste løsningen for raskere lading. Ulike løsninger testes ut, og vi venter i spenning på hva elbilene de nærmeste åra vil bruke. Idag er det nærmest enten eller, det vil si normallading eller hurtiglading. Men bildet blir helt sikkert mer nyansert med mange løsninger som gir mulighet til å fylle elbilbatteriene på en halvtime eller 1-2-3-4 timer. Avhengig av hva du trenger, hva som er naturlig oppholdstid på stedet og betalingsvillighet for tjenesten.

Såkalt semihurtiglading som er 5-10 ganger raskere enn normallading, har vesentlig lavere investeringskostnader enn hurtiglading. Det er også lettere å finne tilstrekkelig effekt på eksisterende el-anlegg. Det er en interessant løsning alle steder hvor normal oppholdstid er 1-2 timer.

Hva vi idag kaller hurtiglading, sommerstid går det unna på 20-30 minutter, er til nå som oftest plassert langs trafikkårene mellom byene. Men disse kan også plassert i byene være et fint sikkerhetsnett for elbilistene og  /eller være dedikert til ulike former for nyttetransport. Hurtiglading krever høye investeringskostnader, noe som igjen gir forholdsvis høy brukerbetaling for tjenesten. Noe du antagelig kun er interessert i hvis all annen – og rimeligere – lading vil gå for sakte.

Kommunikasjon

Det er verdt å vurdere om ladestasjonene skal være såkalt «intelligente» eller kommunikative, det vil si de har overvåking som kommuniseres til et kontrollsystem. Da kan ladepunktene sende beskjed om at de er operative (ingen feil), opptatt eller ledige. En tjeneste som er nyttig for vedlikehold av infrastrukturen. Men som også kan brukes for å utvikle et bedre produkt. Elbilistene kan via apper motta samme statusinfo og ha høyere betalingsvillighet for stasjoner hvor det bekreftes ledig plass. Ja, eller til og med har ladepunkt som kan reserveres. Overvåkingsenheter har en ekstrakostnad både ved installasjon og drift.

Betaling

Idag er mesteparten av elbilladingen gratis. Ikke så rart da du som elbilist kan bruke nær sagt hvilken som helst stikkontakt og strømprisen er lav. Ikke så lett å ta betalt for normallading da alternativet så å si er gratis. For å øke betalingsvilligheten må produktet ha merverdi.

Ladestasjon

Raskere lading er utvilsomt en merverdi som kan trigge brukerbetaling. Vi ser det allerede for hurtiglading hvor betaling er innført. Men det forutsetter gode og enkle system som gjør at hele prosessen er hurtig. Først og fremst er det bekymringen for ventetid som vil redusere betalingsviljen. Er det to foran deg i køen, kan behovet ditt for å få strøm ta tre ganger så lang tid som du forventa. Utvilsomt vil da kommunikasjon om tilgjengelighet (ingen kø på ladestasjonen) være nødvendig. Og reservasjon noe du ønsker og er villig til å betale for?

For en utbygger er det verdt å vurdere betaling for alle former for lading som gir en merverdi utover normalladingen. Så får smarte forretningsformer bidra til at et kundegrunnlag etableres. Men tålmodighet er nødvendig. Til tross for et sterkt økende elbilsalg, er det langt fram til kritisk masse for lønnsomhet.

Til nå ser vi eksempler på at betaling kan være abonnement på tilgang til en infrastruktur, og/eller minuttpris ved bruk, eller fast pris for en lading. Betaling på et ladepunkt kan gjøres med mobiltelefon, betale i kassa (der det er) eller dra et kredittkort.

Vedlikehold og ettersyn

Ladestasjoner innebærer at elektrisk utstyr monteres i hva som ofte kan være et utsatt miljø, og ikke minst utsatt for mange forskjellige brukere.

Foruten nødvendig vedlikehold av komponenter, f.eks. kontroll og rensing av stikkontakter, bør en infrastruktureier, ihvertfall hvis ladetilbudet er kommersielt basert, sørge for maks oppetid. Et utstabilt ladetilbud gir ikke høy betalingsvillighet. Derfor vender vi igjen tilbake til kommunikasjon fra ladepunktene til et kontroll/back-end system som gir god overvåking og forenkler ettersynet. Fint om det ikke alltid er brukerne først som oppdager feilen.

Gjør den kjent

Ladestasjon

Ladestasjonen må merkes godt på området. Gjerne med tydelige skilt og kanskje EL i store bokstaver på asfalten? F.eks. har Elbilforeningen et universalskilt til den bruk.

For å promotere det ekstra, er det også mulig å skilte inn til området at det er ladestasjon for elbil. Statens vegvesen har under arbeid et standardskilt for hurtigladestasjoner.

Kanskje aller, aller viktigst, er det å gjøre ladestasjonen kjent gjennom ladestasjonsdatabasen NOBIL. Blir den registrert der, vil den markedsføres gjennom ulike tjenester på nett og mobiltelefon, samt også inkluderes i navigasjonen til elbiler som Nissan LEAF. Du kan også da angi begrensninger i hvem som kan bruke den, om så det bare er besøkende, arbeidstakere, etter avtale eller beboere. I alle fall ønskes den inn i databasen for å vise det totale ladestasjonstilbudet. Og alle som setter opp en ladestasjon, ønsker vel at den skal brukes?
Les mer på NOBIL. Din ladestasjon kan du registrere her.

Randaberg HurtigladestasjonOg svaret ble?

Kanskje ikke krystallklart hva slags ladestasjon du/dere bør sette opp. Men ihvertfall en oversikt over momenter som bør tenkes igjennom.

Et konkret råd er at hvis det etableres ladestasjon med former for raskere lading, er det viktig å sørge for at det også er normallading tilstede. Det vil fungere som en avlastning ved kødannelser eller andre problemer, samt være utfyllende for ladestasjonens anvendelighet.

Det er ikke rom for å gi svar på alle spørsmålene her, men ta gjerne kontakt med oss eller Elbilforeningen for å få noen gode råd på veien i valg av ladeløsning.

AddThis Social Bookmark Button

Google Play

iTunes